Stor konkurranse!

Det er om å gjøre å være førstemann til å gjette hva bildet til neste innlegg på tankebloggen min skal forestille.

Den berørte - det være seg vinneren av konkurransen - vil bli berørt nok en gang, av meg, i form av en ekstra lang klem...og kanskje til og med av en sjokolade.

De som har hørt meg prate om det, eller sett bildet før, bes om ikke å svare. Blir ikke no gøy da.
Ikke les hva andre har gjetta før du gjetter selv.

Her er linken.

Løkke til.

Farlig, farlig

Ett stykk kvinnemenneske la igjen sine spor på mitt digitalkameras tilhørende minnekort, og jeg tolket det dit hen at vedkommende ønsket å gjøre meg oppmerksom på hennes higen etter eksponering, og på en særs beskjeden måte ymte frempå om jeg kunne være henne behjelpelig.
Man får nesten gjøre slik en har fått beskjed om.
Du kan takke meg siden.

Et forholdsvis brunt hus - III

Ja, det er nok kun et par av dere som erindrer det, men jeg drev og drodlet på en føljetong ved navn "Et forholdsvis brunt hus" i sin tid, og skrev blant annet i den forbindelse at "Mesteparten av historien er gjort ganske ferdig i hodet mitt, så tiden får vise om den blir sånn jeg hadde tenkt."

Enden på visa ble altså den at tiden viste at føljetongen ikke ble slik jeg hadde tenkt, og historien sluttet på et mye tidligere tidspunkt enn jeg hadde trodd. Men for meg ble "Et forholdsvis brunt hus" en mye mer personlig fortelling enn hva jeg hadde sett for meg, og går litt i tråd med ting som har surra oppi hodet mitt, videre utover det å bare lage en koselig historie.

Så jeg håper dere liker tredje og siste del av "Et forholdsvis brunt hus".
Den er å finne her.

Vi snakkes.
David

"Rune Aasen & Søn...& Bruce"

"Å, herlega London, for en tur!" (må uttales på kav stavangersk)

Her er noen bilder fra Londonekskursjonen til pappa og meg.
Vi hadde det kjempefint, og ble godt kjent med undergrunnssystemet i traktene, i tillegg til at vi fikk brukt bena våre flittig.
Prekæs!
David

Ja, jeg har vært i London, men til tross for at de små øyeblikkene er viktige, og det å sette pris på livet er en bra ting, kom det i dette tilfelle litt i skyggen av det som skjedde i Blacksburg, Virginia.
Ingen kan svare på hvorfor noe sånt skjer, til tross for at mange stiller spørsmål.

Jeg tror ikke Gud ønsket denne massakren, og selv om forferdelige ting skjer, er det som gjør sterkest inntrykk på meg likevel ikke hatet som drev en person til å drepe 32 mennesker, men heller kjærligheten som drev noen til å komme en medstudent til unnsetning, og slik bøte med sitt eget liv, eller troen og håpet som fikk en lærer til å ofre sitt eget liv for at studenter skulle få leve. Det er mye større enn alt hat og all håpløshet vi noen gang kan komme ut for, og det håpet og den kjærligheten har sitt utspring i en Gud som er mye større enn vi kan fatte.

Hat kan få mennesker til å gjøre ting vi ikke forstår.
Tro kan utrette ting hatet ikke begriper.
Håp kan utholde lenger enn hatet forventer.
Kjærlighet kan komme til på områder hatet ikke visste fantes.

Personlig har jeg en god venn som studerer ved Virginia Tech, og da jeg pratet med ham i stad sa han at han aldri hadde trodd at støtten i etterkant ville bli så stor, og at hendelsen ville få så stor oppmerksomhet, noe han selvsagt er glad for, med unntak av pressens kyniske jakt på intervjuobjekter og salgbare overskrifter.
Selv om Virginia er mer enn et steinkast unna, er det viktig å vise at vi bryr oss, og at en hendelse som dette ikke går upåaktet hen. Det har stor betydning for det synlige og medmenneskelige, og ikke minst for det åndelige.

En æra er over

Jeg har flyttet fra Skien, og er nå tilbake i Stange. Det har vært et lærerikt og spennende år, med mye ny kunnskap og mange nye venner.
Fram mot sommeren skal jeg prøve å få jobba litt, høsten derimot, er litt uklar.

For å markere enden på en epoke, har jeg lagd en liten billedkavalkade fra året som har gått.

Sånn ellers, så suser pappa og jeg avgårde til London i morra for å være med på Europas nest største (tror jeg) bokmesse. Spennende? Hæ? Hæ?
Blir forhåpentligvis mer enn bare boksynsing når "Rune Aasen & Søn" gjør London.

Over og tut.

David

Tra-la-la vår

I går fortærte jeg min første is for året, i lag med Stefan "Kung Fu" Fagerli, Ingvar "Respekt" Andreassen og Trond aka "Snob".
Gode tider.

Var også hjemme hos Salome og spiste boller med foreldrene hennes.

3x3 hurra for våren.
Vi snakkes.
Med vennlig hilsen David.

Søt gammel mann

Lenge siden siste snutt nå, men denne var verdt ventetiden.

Det er ikke en av mine personlige snutter, men den er hur gøy som helst for det.
Moroa begynner litt uti klippet.

Påske

Jeg vet at det skjedde noe viktig for litt under 2000 år siden, men jeg vet ikke helt om jeg skjønner hvor viktig hendelsen var. Det jeg skjønner er at jeg har mye å være takknemlig for, og det er jeg.

"Skynd dere nå av sted og si til hans disipler: Han er oppstått fra de døde."

"Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."

Matteus 28:7, 28:20

Simen, jag och Bröderna Lejonhjärta

Simen og jeg så The Lionheart Brothers på Studentersamfunnet på fredag. Det var stas å treffe Simen, men konserten var så som så. De hadde noen fine låter, men tror de hadde noen tekniske problemer samtidig som de ville være litt sære - men det var greit da.
Koz var det å treffe Simen, åkke som. Takk for meg, Simen.

Må få meg et bedre kamera altså, og kanskje opparbeide meg litt mer mad skillz på fotofronten.
Snakkes.